Hei folkens!
Ææh, helt ærlig så har slutten av forrige uke og starten på denne vært slitsom for meg. Jeg har hatt en del små anfall. De var heldigvis ikke kraftige, men selvfølgelig går det utover energi og humør. Jeg skal prøve å forklare hvordan det føles å få anfall. Det er helt klart forskjellig til person til person. Jeg derimot, får et forvarsel før selveste anfallet kommer. Da føler jeg et slags elektriske impulser som “streamer” i hodet og ut kroppen. Jeg tror dette er det nærmeste om hvordan jeg kan forklare det haha! Dere veit når dere slår albuen på det punktet, der man får det støtet? Ja, det føles slikt, bare innvendig. Og så blir hånda min bokstavelig talt lam. Jeg kan klype i hånda uten å føle noe. Og det er kun i venstre hånd. Etterhvert begynner den å riste, og så sprer det seg videre til kroppen. Som oftes blir jeg bevisstløs, men disse dagene var det lette anfall, og jeg var våken. Og etter en av operasjonene jeg hadde i 2017, ble det annerledes.
Da hadde jeg en operasjon som kalles SEGG operasjon, med dybdeelektroder. Der fører de inn 15 cm “pinner” inn i hjernen min, for å finne nøyaktig punktet, hvor det blir unormal elektrisk aktivitet, som vil si hvor i hjernen anfallet starter. Jeg var der i over 2 uker med disse pinnene i hodet, og var ganske så lei. (Og jeg var ikke så happy med å ha shavet håret på siden). I de to ukene, var det et internasjonalt forskningsteam som kom å tok tester på meg. De ga meg forskjellige oppgaver, for å se hvordan hjernen jobbet, fordi de hadde ikke vært så dypt i hjernen til en levende person før. Det er helt sykt å tenke på. Jeg følte meg ikke lite som en forskningskanin da må jeg si.
Og da, en stund etter operasjon ble det noe nytt da jeg fikk anfall. For da hadde de truffet en nerve i hjernen, som ga meg en slags prikking i nesa under anfall. Dere veit når dere har ligget på arma og den sovner av, ikke sant? Også begynner det å prikker. Slik er det i nesa mi etter den operasjonen. Og slik er det enda. Her er et bilde etter operasjonen. Dette var bare starten på en lang og utfordrende reise. Og ja, arrene på halsen min er fra en annen operasjon som jeg kommer til å dele med dere etterhvert.
Litt tungt å se bilder av det nå, og jeg er så glad jeg er ferdig med den operasjonen..
Ha en fin dag dere!
