Hei folkens!
I Juli har jeg faktisk hatt en sommerjobb, for første gang. Det har ikke vært lett å kunne komme seg ut i jobb på grunn av min epilepsi, men denne sommeren har det forandret seg. Jeg ble spurt om å kunne jobbe i sommer på Shell, på grunn at det var mangel på ansatte. Å siden søsteren min jobber der, tenkte vi det kom til å bli gøy å ikke minst trygt å jobbe sammen. Jobblivet har overrasket meg på en positiv måte. Det å bare komme seg ut å sosialisere seg med kollegaer, kunder å ikke minst gjøre noe annet enn det jeg er vandt til! Det å utfordre seg selv er veldig viktig. Noen ganger kan man lett undervurdere seg selv. Ja, jeg er 26 år, å kanskje det er lett for folk flest å si det var på tide med sin første sommerjobb.
Men kun det var en stor forandring for meg, å ikke minst så kan jeg si at jeg er stolt av meg selv for det! Det har ikke vært lett å komme seg i gjennom skolen engang. Mye fravær etter anfall. Å det samme blir det hvis jeg skulle hatt fast jobb. Jeg merket en del “stress” triggere til anfall bare nå i juli da jeg skulle jobbe. Så jeg måtte forandre timeplanen siden det ble for mye å jobbe hver dag.. Heldigvis er det en forståelsesfull sjef å la det til rette for meg, å det betydde mye for meg. Jeg har enda noen vakter igjen før jeg er ferdig. Så er det tur til Rhodos i begynnelsen av august! Gleder meg veldig. Men samtidig så blir det litt trist å slutte på Shell, haha. Kanskje jeg skal begynne der neste sommer å!
- Aldri undervurder dere selv, å stå på!
